
Silje, Martin og Ole Morten
Vil nok ikke ende opp som en av mine favorittbyer, men den hadde sin sjarm. (Jeg fant ingen postkort av Medan.. det sier vel litt..)
Mangelen paa hovedgater, hoeye bygninger og gateskilt gjorde det en smule vanskelig aa orientere seg. Men jeg ble naa kjent med veien fra Tasbi til Sun Plaza (Jeg kommer til aa huske denne ferien som kjoepesenter ferien..)

Becak, Sumatras svar paa tuk-tuk
Menneskene her er veldig hyggelige og vil veldig gjerne prate. Men med min ikke eksisterende indonesisk kunnskap og deres noe mangelfulle engelskkunnskaper var dette vanskelig. Det var litt masete aa finne fram de faa gangene jeg tuslet rundt i byen alene. Heldigvis er baade Silje og Ole Morten ganske stoee i indonesisk naa.

Hotma (hushjelpen til Silje og Ole Morten) og Martin med min nyinnkjoepte souvenir. Gitarer er veldig billig her. Denne her kostet meg vel ca 400kr.
Mitt stoerste problem med Medan, og trolig ogsaa de fleste som bor her sitt, var stroemsparingen. 2-4 ganger daglig ble stroemmen kuttet i opp til.. tja.. 5 timer eller no saannt ofte. Ufattelig irriterende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar