Kjøpte Dylan Moran´s nyeste DVD. Like Totally. Bursdag-julepresang til meg selv. Noen smakebiter.

Om kvinner i USA: You see these amazing looking people that don`t look real at all. These incredible exiguous women. You know, those people who look like they can`t support the weight of their own teeth in their heads.

Om 'hummers': How small does your cock have to be - to make you walk into a carshowroom and say: Listen, I need something the size of a school, so people know I`m around.

You couldn`t speak german, because it`s a horrible sound. It sounds like typewriters eating tinfoil being kicked down stairs.

Hvorfor irske kjendiser ikke ser kule ut: You put Bowie or Lou Reed on the cover of TIME Magazine, of course they look cool. Because they can do all that stuff, all those looks. You know, the ones that say: I don`t even know you`re there - but if I did, I`d ignore you...You can`t do that if you`re Irish, because you have the face. And an Irish face always looks like it`s being told two very important pieces of information at the same time.

There`s only one airlineservice in the world now. Air Denial - where everybody gets on and they pretend they`re in a cafe. They try to shut out the one thought that has kidnapped their mind, which is: We`re all gonna die. And you pretend you`re in a cafe, and that`s what the people who work on the planes are supposed to support you in this fantasy - because they come along asking: Would you like red or white wine with your piece of vulcanized lizards cock from the moon. How about an extra breadroll there to dip in your ottervomit pate..... All to shut out the one thought which is in your mind, which is: We`re all gonna die. We`re all gonna die right now. The plane is made of metal, the wings are made of metal. We`re all eating and I`m the only non-terrorist on board. We`re all gonna die.

Om frukt: Nobody likes it. That`s why they put mirrors around it in supermarkeds. You catch sight of yourself and think: Fuck it, I`m dying - I`d better eat some of this. They don`t do that with the eclairs do they?

If you`re born a woman all these things happens to you.... It`s this constant opera where the masks keeps falling to the floor throughout your life. Who am I? I don`t know.. I`m fucking nuts. If you`re a male. You`re born. You have one finger up your nose, and the other hand on your dick - and you get taller. And that is really it.


God jul!

Har ikke satt min fot inni et eneste museum, tempel eller liknende mens jeg har vaert her. Men idag var jeg aa saa paa skuespill... Hehe.. Mothergoose annual concert. Barnehagen Sander gaar paa hadde det aarlige juleskuespillet sitt. Sander sin gruppe var de yngste. Veldig imponerende at de klarer aa faa toaaringer til aa vaere saa synkroniserte.




Old MacDonald had some pigs

Litt vanskelig aa huske paa hva en skal gjoere naar det er saa mange mennesker som kikker paa. Sikkert rundt en 100 stk. Sander er den lille grisen helt til hoeyre..

Greit aa faa hjelp til aa finne plassen sin naar en kommer litt ut av det

Og saa danser vi litt.

Endelig ferdig. Han var saa flink:) Fineste grisen jeg har sett.

Faatt loept litt rundt i disse to siste dagene. Igaar vandret jeg rundt i the Arab Quarter, og idag Little India. Gikk litt rundt i Orchard road ikveld ogsaa. Masse lys og masssse mennesker

Sander's to aars dag idag. Saann ca 18 unger med en eller flere foreldre (eller maid) til stede, Barney og masse sukker gir en veldig lykkelig toaaring med et rom som begynner aa likne en liten leketoeysforretning - og hodepine til undertegnede.. Men det var veldig koselig. Og heldigvis en reltativt kort affaere. Vel.. selve bursdagsfeiringen.. Forberedelsene tok sin tid. Men jeg kan med glede (vel, en glede for meg iallefall...) meddele at jeg naa kan blaase opp ballonger, til over golfballstoerrelse, uten aa faa angst..




Blaase lysene. Barney og Sander kuttet kaken sammen.









Var litt flaut i begynnelsen. Men etter litt var det veldig kos aa ha Barney der.








Inni Barney befant det seg ei heller lita jente. Heldigvis er det meste stort for en toaaring, for det var ikke akkurat en diger, feit dinosaur som dukket opp.










Presangene faatt paa festen skulle egentlig spares til imorra.. Men det gaar jo ikke ann.









On a different note.. Proevd aa faa tak i Orphans: Brawlers, Bawlers & Bastards en stund naa.. Greit nok at de ikke har den, men i fire butikker har jeg maatte stavet Tom Waits for dem Hvordan kan en jobbe i en musikkforretning aa ikke vite hvem han er?
Tre dager igjen i Singapore. Tror jeg bare skal gaa rundt aa vaere turist disse siste dagene. Imorgen skal jeg forsoeke Little India igjen.

Medan pt 2

Har ikke bare vaert i Medan. Loerdag drog vi til Berastagi. En liten by halvannen time fra Medan. Bodde paa et fint hotell, om noe overpriset.. Tittet litt rundt paa markedet i byen og proevde meg paa Gado-Gado. Indonesisk veggismat (som ser ut som noe som har blitt tygd, svelgt og gulpet opp et par ganger..) Men det smakte greit nok. Chillismakende, varmt peanuttsmoer med groennsaker.. Ok, saa hoeres det ikke veldig delikat ut, men det var ikke saa forferdelig som det hoeres ut som, eller saa ut som.. Var litt vanskelig aa faa fatt i veggismat her. De liker kjoettet sitt..
Soendagen drog vi opp paa en aktiv vulkan, Sibayak (2094m).








Opp paa den toppen gikk vi. Tror det var den toppen som er paa bildet.








Vi kjoerte opp saa langt vi kunne.




Parkering..










Vandringen til topps tok vel halvannen time ++ (endel stopp inkludert) Det var en fin tur. Litt glatt og noe taake.. og svovellukten er jo ikke verden beste.

Piken i svoveldampen. Steinene rundt 'utslippene' var helt gule.










Det var godt aa se litt natur igjen (fant en liten groennalge i bekken der oppe ogsaa - hehe..), hoere apeskrik og nyte til tider fantastisk utsikt.








Halvveis










Martin var med i baeremeis, og oppfoerte seg eksemplarisk. All den friske luften og vandretakten virket visst soevndyssende.















Saa for aa oppsumere. Veldig koselig tur. Faatt sett to veldig forskjellige biter av Sumatra, selv om de kun var noen faa par mil fra hverandre. Moett hyggelige mennesker og laert litt om hva misjonsarbeidere driver paa med. Frister absolutt til gjenbesoek. Men da kanskje vestkanten av oeya.

Medan pt 1

Tilbake etter en uke i Medan paa besoek hos familien Staveland.




Silje, Martin og Ole Morten









Vil nok ikke ende opp som en av mine favorittbyer, men den hadde sin sjarm. (Jeg fant ingen postkort av Medan.. det sier vel litt..)
Mangelen paa hovedgater, hoeye bygninger og gateskilt gjorde det en smule vanskelig aa orientere seg. Men jeg ble naa kjent med veien fra Tasbi til Sun Plaza (Jeg kommer til aa huske denne ferien som kjoepesenter ferien..)





Becak, Sumatras svar paa tuk-tuk







Menneskene her er veldig hyggelige og vil veldig gjerne prate. Men med min ikke eksisterende indonesisk kunnskap og deres noe mangelfulle engelskkunnskaper var dette vanskelig. Det var litt masete aa finne fram de faa gangene jeg tuslet rundt i byen alene. Heldigvis er baade Silje og Ole Morten ganske stoee i indonesisk naa.





Hotma (hushjelpen til Silje og Ole Morten) og Martin med min nyinnkjoepte souvenir. Gitarer er veldig billig her. Denne her kostet meg vel ca 400kr.








Mitt stoerste problem med Medan, og trolig ogsaa de fleste som bor her sitt, var stroemsparingen. 2-4 ganger daglig ble stroemmen kuttet i opp til.. tja.. 5 timer eller no saannt ofte. Ufattelig irriterende.